Det er ofte jeg sitter med et hav av tanker, og jeg vet så godt at det er fler personer der ute enn bare meg. For meg er det som en berg- og dalbane når og hvor mye tanker og følelser det er som koker over i hodet mitt. I det siste har det vært mye, om ikke nesten på lag med det meste jeg selv har opplevd. 
Det er ikke alltid det er så lett å håndtere tanker og følelser, uansett hvor enn du er i livet  om du så er student, fulltidsansatt eller pensjonist. Uansett om du er ung eller gammel kommer det alltid frem tanker og følelser, fordi det er slik vi mennesker er skapt. Som nevnt i forrgie innlegg vet jeg hvordan det er å holde alt inni seg, og av og til kan det være greit så lenge du vet hvordan du kan forholde deg til alt som flyter rundt oppi hodet ditt.
 

For all del - tanker og følelser skal tas serriøst


Bildet hentet fra weheartit.com

Mange av de tankene jeg selv sitter med oppi hodet er tanker jeg har tenkt på utallige ganger før, og med forskjellig lesing har jeg funnet ut at forsking sier at det kun er to prosent av de tankene du tenker i dag, som er nye. Det er en relativt lav prosent med tanke på hvor mange tanker man i gjennomsnitt har i løpet av en dag. For meg er det sjeldent at tankene som flakser igjennom hodet er positive. Selvfølgelig tenker jeg også positivt, men i perioder som er fylt med nagativitet er det slik at de negative tar styringen. Dette kan være tanker som at jeg ikke er bra nok eller at jeg mislykker gang på gang. Det som er så kjedelig med det, er at det påvirker personer som jeg har rundt meg på daglig basis, og folk som står meg nær. Det siste jeg vil er at jeg skal smitte over et negativt humør på en annen person - nettopp fordi ingen fortjener det. 
I tillegg så fører ofte de negative tankene mine til negative handlinger og konsekvenser. 

Den siste tiden er det flere ganger jeg ikke har visst hvor jeg skulle gjøre av meg, nettopp på grunn av all den overflødige massen av tanker og følelser som har surret rundt. Når jeg selv var på det verste for noen dager siden bestemte jeg meg for å lage et innlegg om hvordan jeg sorterer og setter en grense slik at ikke alt skal ta overhånd. Selv bruker jeg noe jeg kaller for arkiveringssystemet

  • "Time out" -  Denne bruker jeg når det føltes ut som om alt skal renne over, og jeg ser at ikke jeg får gjort noe fornuftig. "Time out"én brukes når jeg vil vil tømme hodet for tanker, uansett om de er store, små, positive eller negative. 
    Finn frem et ark, og tegn tre båser med overskriftene;

     
  • Aksepter og slett. Her legger jeg tankene som er vonde og negative, som jeg ikke vil bruke mer tid på. Rett og slett, tanker og følelser som ikke gjør deg noe godt. 
     
  • Å gjøre. Her setter jeg tanker som jeg har tenkt flere ganger som for eksempel en handling om en opplevelse eller aktivitet. Om du har tenkt flere ganger at du vil ut å reise - så gjør det! (med forbehold av at du har økonomi og mulighet selvsagt!) 
     
  • Anerkjenne og lagre. Her legger jeg tanker og følelser som jeg vil ta vare på, og kunne trekke frem i en senere anledning. Dette er for eksempel gode minner og fine opplevelser, følelsen av å ha oppnådd noe fint og mestringsfølelsen. 

Når hodet føles "tomt", tenker jeg over hvordan jeg vil gjøre det med tankene og følelsene som ligger i "slett"-kolonnen. Hvordan vil jeg bearbeide disse tankene og følelsene slik at jeg ikke trenger å kjenne på dem på en stund? Hvordan kan jeg få dem bort? 
Som regel setter jeg alltid en "støtter" opp mot de negative tankene. For eksempel så kan det se slik ut: 

Tanke: Jeg er ofte alene, .. 

Støtte: .., men jeg har ofte tid til å pleie meg selv. 

Dette var et svakt eksempel, men det var kun for å gi et lite eksempel på hvordan en kan sette opp en støtte. 

Om jeg sorterer tankene slik ned på papiret, river jeg ofte ut "slett"-kolonnen, og brenner eller kaster det. Alt ettersom hva jeg har mulighet for. Dette er min måte for å gi slipp på ting, og jeg vet det funker for flere. De resisterende kolonnene tar jeg vare på, på en plass kun jeg vet om. Grunnen til det er fordi tankene mine er mine, og det er ikke ofte jeg vil at andre skal vite hva jeg tenker, eller hvordan jeg føler det der og da. 
Man kan også gjøre denne metoden uten penn og papir. Etterhvert som jeg ble dreven på metoden, gjorde jeg den mentalt oppi hodet. Nå kan jeg bruke den på bybanen, når jeg spiser, eller når jeg går tur. Det er ikke lenger en grense, men denne metoden trenger trening for at den skal funke. 


Bildet hentet fra weheartit.com

Husk at ikke jeg er en psykolog eller en profesjonell. Dette er en metode som funker for meg, og det er ikke sikkert den funker for deg. En ting er i hvertfall sikkert - den funker ikke om du ikke prøver! 
 




Det er allerede fire år siden jeg mistet en av de personene som betyr så aller mest for meg. Å sette ordet "allerede" inn i den setningen blir egentlig feil, fordi jeg pleier å bruke det ordet med en positiv ladning. Egentlig så  burde jeg slutte å lage unnskyldninger for hvilke ord som passer inn når jeg skal fortelle om dette. Det blir vanskelig å sitte å skrive innlegget uten å felle tårer, for på lik linje som hver gang jeg tenker på dette, skal forklare, fortelle eller beskrive følelsene, opplevelsene og all sorgen som følger med, så gjør det vondt. Så jævlig vondt. 

Av hensyn til andre gjenværende familiemedlemmer, skal jeg ikke gå inn på mye av bakgrunnen enda. Jeg vet at søsteren min sitter på andre siden av skjermen, fra en lesers perspektiv, og det siste jeg vil er at hun skal føle at det jeg forteller er galt eller for privat. Jeg vet ikke om hun en gang syntes det er greit at jeg deler dette, og derfor skal jeg trå varsomt. 

FØR DU FORTSETTER Å LESE INNLEGGET ER DET VIKTIG AT DU TENKER OVER OM DU SELV HAR OPPLEVD Å MISTE EN SOM STÅR SÅ NÆR OG OM DU TAR DEG NÆR AV DETTE. Innlegget blir merket som TW (trigger warning). 

Et menneske har mange forskjellige roller i løpet av livet sitt, og det er også ulike definisjoner som beskriver mennesket som en person. Det var mange definisjoner på henne som blant annet samboer, datter og søster. For oss var hun mamma

Mamma ga oss glede og mamma ga oss sorg. Mamma lærte oss å sykle, lage mat og å være selvstendige. Tilsynelatende kunne man konkludere med at mamma hadde det bra, tilnærmet perfekt. Det var slik hun fremstilte seg selv. Med lysende, lysegrønne øyne, velstelte negler og diamant på hjørnetanna var hun en hardtarbeidende husmor. Man ble ikke overasket om mamma var den personen som slapp alt hun hadde i hendene for at du skulle ha det bra. Mamma elsket engler.

I en alder av førti satte hun seg på skolebenken på voksenopplæring for å utdanne seg til noe som betød noe for henne. Hun ville hjelpe andre, og kanskje aller helst henne selv. Kort tid etter flyttet jeg ut. Folk vet lite, men aller helst ingenting. Mamma var nemlig en slik ei som måtte ha hemmeligheter for å klare seg. Livet hennes var som en realityserie eller en god dramabok fylt av hemmeligheter og dobbeltmoral. Ropet om hjelp var så høyt at ingen hørte det. Det var som en høy frekvens med bølger, sinne, sorg, glede, latter. Følelser. Livet for henne var en karusell. Livet for oss var en berg ? og dalbane. Min morsfigur var alt jeg visste.

Det viktigste mamma lærte meg var læren om livet. At livet er uforutsigbart og fylt av kontraster. Livet er en kontrast. Ofte kan man tenke at livet er halvparten glede og halvparten sorg. Dessverre bærer noen sorg, lengsel og et forvrengt selvbilde av seg selv gjennom hele livet. Mamma lærte meg hvordan man skal ta vare på folk og hvordan man aldri skal dømme en person. 

Mamma fortalte så mye om engler og særlig sin skytsengel. «Jenta mi, det er ikke hvem som helst som blir din skytsengel. Det er personene som bryr seg så aller mest om deg, og om du er heldig får du flere», fortalte hun ofte.

Min mor elsket engler så mye at hun tilslutt ble en selv. Hun ble min skytsengel.

Jeg har hatt noen år på beina nå, men likevel er det tungt. For meg handlet det først og fremst om å være sterk ovenfor resten av familien den første tiden. Det er bare den personen jeg er -  den som aldri vil vise seg fra sin svake side. En periode ble det så ille at jeg ikke klarte å gråte hverken for meg selv, eller rundt min egen familie. Flyturen fra Miami har aldri vært lenger.. 

Det er ikke ofte jeg åpner meg og bretter ut hjertet om mammaen min, og det som har skjedd. Du kan tenke deg hvordan det er å miste mammaen din, pappaen din eller den personen som står deg så nær i en alder av 14 år. På den tiden gikk jeg også på en skole jeg ikke kunne fordra, og det gjorde det ikke akkurat noe enklere. Etter sommerferien mamma gikk bort, var det kun en person på trinnet som spurte meg om hvordan det gikk, og med denne setningen er det et godt grunnlag for å sette ett bilde av hvor ensom jeg var fra før.  

Jeg skal ikke sitte her å fortelle hvor synd det var på meg fordi "ingen" viste et tegn til å bry seg. For alt jeg vet kan det hende ingen turte fordi de var redd for å såre følelsene mine. Det de ikke viste var at jeg på denne tiden følte meg følelsesløs. Jeg klarte ikke føle forskjellen på sinne, sorg eller glede.  

Inntil nå nylig har jeg faktisk klart å stenge følelsene mine ved å bygge en høy, høy mur. Høyere enn det jeg noen gang har hatt. Det var ikke før for et par uker siden jeg fikk et anfall som fikk meg til å innse at det hadde gått for langt. Jeg måtte komme meg over sorgen. 

Først av alt vil jeg bare forklare en ting -  det nytter ikke å si at man vet hvordan en person, som har mistet en som står så nær som det mamma og jeg gjorde, har det eller hva de går igjennom. Alle reagerer forskjellig, og det skal ikke lenger enn til mine besteforeldre eller søsknene mine for legge merke til hvor store kontraster det er. Det er også viktig å se at sorg ikke bare er sort og hvit, men også blå, grå, rosa, rød, og fiolett. 

Alle sørger forskjellig. Noen blir sinte, noen blir deprimerte og andre blir som meg som stenger følelsene ute så godt det lar seg gjøre. Jeg har lært flere ganger at det finnes ulike stadier av sorg, og at man som oftest går gjennom dem alle før man er såkalt "bearbeidet". Om det er sant som de sier, så har jeg vært i fase 1 i fire år. Fornektelse. Ekspertene sier at denne fasen av sorgen hjelper oss å overleve tapet ved at verden vår blir meningsløs og overveldene, og at livet ikke gir noen mening. Den første måneden etter mammas bortgang var jeg helt nummen, og tankene mine svirret rundt i hodet. Jeg hadde ofte mareritt, og selv dagdrømmene mine var vonde. Selv tror jeg følelsene mine kom til uttrykk for meg gjennom disse drømmene da jeg, som den sta drittungen jeg er, ikke skulle la familien se sorgen min like sterk som den var. Familien min hadde det jo allerede helt jævlig selv, så hvorfor skulle jeg gjøre det værre? 

Selv om ikke jeg lot mine nære og kjære se hvor ødelagt jeg var, bar jeg på sinne. Mye sinne. Om jeg gikk ute blant folk kjente jeg at jeg blei irritert over folk som smilte og hadde det hyggelig, for jeg klarte ikke å tenke på noe annet enn det tapet jeg nettopp hadde opplevd. Jeg husker jeg ofte lurte på hvordan andre mennesker kunne ha det så bra i en så vond, trist, og ensom periode som det jeg hadde. Tankene mine handlet kun om meg selv og mine følelser i denne perioden - med unntak av familien. De skulle ikke lide mer på grunn av meg

Jeg husker også at jeg begynte å forhandle med meg selv. Jeg ba til en gud jeg ikke tror på. Jeg lovet ting jeg viste jeg ikke kunne holde fordi jeg hadde troen på at hun skulle komme tilbake. Jeg var fortsatt ikke klar til å innse at mamma ikke lenger var i livet og at hun ikke var her fysisk. Psyken min var allerede så langt, langt nede. Så hvor var hun da jeg trengte henne mest? 
Etterhvert ble tankene mine borte, og alt jeg kunne tenke på var følelsene mine. Jeg klarte ikke plassere knaggene i hodet mitt og grunnene til følelsene mine lenger. Handlet det bare om tapet av mamma, eller handlet det om noe mer? Hvor ble av fortiden vår og hvor ble det av fremtiden? 

Deprisjonen jeg i lang tid nå har holdt inne, den jeg trodde skulle vare evig, gjorde at jeg ble hardhudet. Jeg følte lenge at det var min feil at hun døde, nettopp fordi det siste minnet jeg har med henne er en krangel vi hadde over telefon. Jeg skal være ærlig -  jeg var ganske forbanna og hormonell. Vi sa aldri hade, vi ordnet aldri opp. Vi tok aldri farvell

For noen uker siden snakket jeg med ei spådame. Hun leser kortene dine som både kan se fremtiden din, fortiden din og livet ditt her og nå. Hun satte prikken over ién når hun langet ut om følelsene mine og det jeg tenkte den dagen

Selv føler jeg at jeg ikke har fått tid til å sørge - og mye av det er min egen feil som ikke lot meg selv sørge den første tiden, men det betyr ikke at personer rundt skal forvente at sorgen skal være over etter en måned, et år eller flere år. Folk sørger forskjellig, og det skal få være slik. Det værste jeg vet er når folk tror de vet hva de snakker om, uten å lytte. Man vet jo ingen ting. Det var for eksempel noen på ungdomsskolen jeg gikk på som hadde satt ut et rykte om at mamma tok sitt eget liv. Det stemmer ikke

Det er ikke en dag jeg går uten å kjenne på savnet etter henne. Jeg har opplevd flere ting hvor jeg har tenkt at jeg må ringe mamma. Jeg har til og med gjort det noen ganger - nummeret hennes er fortsatt i kontaktene mine. 

Selv vet jeg hvor jævlig man kan ha det i en periode som denne tiden etter et dødsfall er. Jeg vet hvordan det er å føle at "ingen" bryr seg, og jeg vet så utrolig godt hvordan man ender opp med seg selv om man hele tiden skal stenge alle følelsene inne. Jeg veit hvordan det er når folk tror de vet noe de ikke vet - og jeg, kanskje best av alle vet hvordan det er å ikke få tatt farvell. 

Innlegget mitt skulle egentlig handle om hvordan man skal komme over sorgen, men med hånda på hjertet - det gjør du ikke. Det eneste du gjør er at du lærer deg selv å leve en ny hverdag, med sorgen som din bestevenn. Du lærer å bearbeide de værste følelsene, og du lærer å gjemme dem. 

likevel har jeg noen tips å gi, ikke bare til deg som sørger, men også til deg som står på utsiden å  observerer at en av dine nærmeste går igjennom en av de værste periodene i livet sitt. 

Til deg som sørger!: 

  • Finn deg et tenkested. Jeg kan ikke gi deg et konkret sted som skal være riktig fordi dette kommer helt ann på deg selv. Det kan være alt fra naturen til badet ditt. Det viktigste er at du har et sted der du kan tenke, og å få ut sorgen. 
  • Ta deg tid. Å ta seg tid til å la seg selv reagere er noe av det viktigste. Tro meg, jeg vet. 
  • Få ned tankene dine. Jeg har ofte tunge dager, men jeg har også gode dager. Selv bruker jeg en dagbok der jeg skriver til mamma, akkurat som at jeg skulle ha fortalt henne det. Om det er dager hvor jeg er sint, skriver jeg lapper og brenner dem.  På den måten gir jeg slipp på de negative tankene. 
  • Snakk med noen. Det trenger ikke være familien, eller en god venn. Det trenger ikke være psykolog eller lege. For alt jeg vet, kan det være katten din. 
  • Tenk på de gode stundene.

Til deg som står utenfor sorgen: 

  • Lytt.
  • Vis sympati. 
  • Gi empati.
  • Dropp overdreven empati. 
  • Ikke sett dine opplevelser mot den andre personen sine. 

 

Stille gråt

"Jeg gråter en stille gråt
Er lei meg
Noe foregår
Føler seg hjelpeløs
Tap av noe stort og verdigfullt
Noe som ikke kan kjøpes for penger
Gud jeg trenger deg
Jeg vet at du er her for meg
Spesielt i vanskelige tider

Ting er tungt å bære 
Trenger å håpe
Trenger å vite at noen trenger meg
Trenger å være der for noen og at noen er der for meg

Trenger å tilgi og se fremover
Bli forstått
Få riktig hjelp

En klem 
Små gleder i sorgen
Le smile og danse bort noe av gråten"




For at dere lesere skal blir litt "kjent" med meg, kan det være greit å ha noe enkel bakgrunnsinformasjon om jeg kan kalle det for det. Så her er svarene, og jeg håper du liker måten jeg har svart på. Hvor "viktig" spørsmålene er varierer jo selvfølgelig for hvert enkelt individ, men håper noen av dem faller for interessen din. Noen spørsmål kan det ha vært greit å lese om, nettopp fordi det har en sammenheng med innlegg som kommer senere. 

Det var originalt 50 spørsmål som jeg skulle besvare når jeg fant spørsmålene på nettet, men jeg endret litt på det etter hvor relevant det kunne være. Altså, det har jo ikke neo for dere å si hvilken side jeg ligger på i sengen eller hva jeg spiste til frokost. Linken til spørsmålene ligger nederst i innlegget! :-) 
 
1. Hvor gammel er du om fem år? 
Om fem år er jeg 24, forhåpentligvis. Livet er for uforutsigbart. 

2. Hvor høy er du? Tro det eller ei, men jeg er ikke høyere enn 1,58 cm. Høyden min er noe jeg alltid får en kommentar på når jeg møter nye mennesker, og det er noe jeg ofte hører også. Det er mange spøker om det fra både nye mennesker, nære og kjære - og nei, det er ikke like artig som det du oftest tror. Høyden min er noe som har gjort meg usikker i mange år, og det var også en av de tingene som jeg ble mobbet for før. Selvfølgelig så er det artig i ny og ne, men det spørs helt på timingen, dagen og hvordan det kommer ut. Det positive er at jeg kan gå på høyere heler enn de fleste. 

3. Foretrekker du å ringe eller sende sms? Det varierer i stor grad, og på hvem jeg skal snakke med. Det kommer og an på hva temaet for dialogen er. Som regel foretrekker jeg å ringe, nettopp fordi det er lettere å formidle er budskap på «den riktige måten», og det er vanskeligere å misforstå noe når man hører toneleiet. Om samtalen er noe enkelt som for eksempel om et møtested eller en dato for noe, liker jeg å sende meldinger. 

4. Hva er ditt favorittsted? Jamaica uten tvil! Familien min og jeg var på ferie der for noen år siden, og jeg fikk et så stort inntrykk av stedet. Jeg elsker kulturen der nede med raggy musikk, matrettene de har og ikke minst vennligheten til beboerne. Jamaica er et land som har mye å by på med blant annet fossefall man kan "klatre" i og restauranter som står på påler ute i vannet. Om du noen gang får sjansen til å ta turen til Jamaica - grip den! Det er virkelig ikke et sted du kan gå glipp av. 



5. Hvilket sted foretrekker du minst? For å være helt ærlig så er det ikke noe sted jeg liker å være minst, men om jeg må vele er det helt klart på skolebenken. Det er bra at vi i Norge har de mulighetene som vi har til å faktisk gå på skole og at vi har muligheten til å ta høyere utdanning alle som en, men det å fysisk sitte stille i timen å følge med på tavleundervisning, eller å ha en såkalt "Kahoot" er noe av det værste jeg vet. Jeg blir fort urolig og mister konsentrasjon, og derfor foretrekker jeg heller å lære via praktiske oppgaver som jeg kan løse selv på min måte. Når jeg kan bruke kreativiteten jeg har, så lærer jeg best. Når jeg gikk på videregående, og nå som jeg går på universitetet, er det noe annet fordi man har mer styring selv. Ungdomsskolen var helt klart den perioden jeg gruet meg til å sitte på skolen time etter time. Selvfølgelig var det ikke kun på grunn av undervisningsmetoden de brukte der jeg gikk, men det var en stor faktor. 

6. Når så du moren din sist? Jeg så mamma for det som ble den aller siste gang rundt 13 mai 2013, i konfirmasjonen til søskenbarnet mitt. Hun døde samme 11 juli samme år. 



7. Hvilken øyefarge har du? Jeg er så heldig at jeg har grønne og blå øyne! Fargen på øynene mine endrer seg etter lyset, klærne og humøret mitt. 

8. Hvilken julesang er din favoritt? Dette spørsmålet blir nesten umulig for meg å svare på. Jeg liker ikke julemusikk. For meg har julen i lang tid vært den tiden av året hvor det er mest stress, - ikke bare på grunn av gavene man skal kjøpe, men også fordi det er en del beslutninger for meg å ta, som for eksempel hvilken del av familien jeg skal feire jul hos, om gavene blir bra nok, jobb, hvor jeg skal tilbringe de forskjellige juledagene - and so on. Det høres kanskje ikke ut som noen store, spesielle tanker og valg som jeg må ta, men for meg øker det stresset i meg fordi jeg er en person som føler jeg svikter om jeg ikke er med de forskjellige familiemedlemmene mine de dagene det gjelder. Hadde det vært opp til meg hadde jeg samlet hele familien min hver dag i julen, men det er nok kun en ønsketenkning foreløpig. Om jeg fortsatt må velge så må det nok ble Home for Christmas av Maria Mena. 

9. Er foreldrene dine gift eller skilt? Foreldrene mine var forlovet, men giftet seg aldri. De gikk fra hverandre, rett og slett.

10. Når våknet du i dag? Det er sjeldent jeg sover lenge fordi jeg har en døgnrytme som ikke er slik den skal for tiden. I dag sto jeg opp 07:30, men var våken en stund før det. 

11. Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? Om ti år er jeg 29, jeg er gift og jeg har 1 barn og jeg bor forhåpentligvis i en enebolig hjemme i Porsgrunn / Skien. Jeg har et stort ønske om å jobbe med avrusning og forskning innen for rus, eller PR, så jeg håper jeg jobber med noe av det.. Men hvem vet? Kanskje jeg ønsker meg noe helt annet i morgen, om tre dager eller om en time.

12. Hva skremte deg om natten som barn?  Der jeg er vokst opp, på Hærøya i Porsgrunn, hadde vi et sted som båtene på vannet kjørte igjennom en "tunell". Dette stedet kalte vi for "kanalen", og for at vi barna ikke skulle klatre over gjerdet og dette i vannet, fortalte de oss en historie om et monster som levde der. Det tok ikke lange tiden før jeg ikke var redd for "monsteret" lenger i og med at jeg har eldre søsken som både spøkte med det, men også fortalte meg at det kun var noe de voksene sa. Dessuten har jeg alltid vært ei som oppsøker adrenalinkick, så det tok heller ikke lange tiden før jeg selv konkluderte med at det bare var tull. 

13. Hva er din beste egenskap? Min beste egenskap må være at jeg ikke dømmer andre mennesker. Selvfølgelig danner jeg meg et bilde av personer før jeg snakker med dem, men jeg går alltid inn for å bli kjent med noen med et åpent sinn. Det blei litt kronglete forklart, men jeg tror dere skjønner hva jeg mener. 

14. Hva er din verste egenskap?  Den verste egenskapen jeg har er at jeg har lett for å gi slipp på personer i omgangskretsen min som sårer meg. Selvfølgelig gjelder det ikke om det kun er noe smått, men om det er ting som jeg mener er viktig i et vennskap, eller et forhold med en person, og personen viser gjentatte ganger at den ikke respekterer det, lar jeg det gå. Jeg tror det kommer av ting jeg har opplevd tidligere, og at det derfor er lettere for meg å "gi slipp" den dag i dag. 

15. Hvor mange puter har du i sengen? Jeg har tre puter i senga! En hotellpute, en halv-høy pute og en høy pute. 

16. Hva er det rareste du har spist? Jeg har spist mye god mat fra forskjellige kulturer i og med at jeg har vært mye ute å reist sammen med Pappa tidligere. Jeg kan ikke huske noe spesielt "rart" som jeg har spist, men det jeg husker er blekksprut. Selv syntes ikke jeg det er så rart nå lenger, men for eksempel smalahove er noe jeg aldri kunne ha tenkt meg å spist. 

17. Har du stasjonær eller bærbar data? Jeg har en bærbar mac, og det er noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg tror de fleste i dag eier bærbare pcer, og derfor trenger jeg ikke gå inn på hvor lettvint det er å frakte den med seg på skole, forelesninger, turer osv. Derimot kunne jeg tenkt meg en stasjoner PC, fordi det er ikke like mange som har det.

18. Foretrekker du sko, sokker eller barføtt? Jeg foretrekker sko. Altså, det er ingen ting som er bedre enn å gå barbeint i gresset om sommeren, men sko styler opp antrekket, er fint å se på og skoene dine forteller en liten historie om deg. Sko er med på å sette identiteten din, og er en del av det som utfolder hvem du er. Det er så mye fint å si om sko, så jeg burde ende besvarelsen min her. 

19. Hvilken iskrem er din favoritt? Jeg elsker is som har kaffesmak! Jeg er ikke en stor fan av sort kaffe generelt, men akkurat i is er det nydelig! Kaffe smaker som mocca, cappuccino og latte er noe som får meg hekta og jeg får en slags rolig følelse i meg når jeg smaker smaker som det. Det høres spesielt ut, men det er i hvertfall ærlig. Hver gang jeg spiser iskrem med mocca smak mimrer jeg tilbake i tiden da mamma jobbet på et bakeri, så kanskje det er derfor. 

20. Hviken dessert er din favoritt? En fun fact om meg er at jeg ikke er så glad i desserter. Kaker, gele osv faller meg ikke helt i smak. Iskrem er greit, men jeg ser ikke på det som en dessert lenger når man ofte spiser iskrem uansett om det er i forbindelse med mat eller ikke. Altså, kaker er godt, men jeg er ikke begeistret over det. Jeg spiser som oftest kun dessert ved spesielle anledninger, eller når jeg er på ferie, men litt som med julesangene - om jeg må velge må det bli Brownie og Creme Brulee. 

21. Den største premien du har vunnet?  Jeg har ikke vunnet noe særlig. Av alle de hundre konkurransene jeg har deltatt på på Facebok, Instagram etc., så har jeg vunnet to ganger. Den ene premien var å vinne vippeextentions til ei venninne, og den andre premien jeg selv vant var et gavekort på Funky Frozen Yoghurt på Down Town i Porsgrunn. 

22. Liker du kaffe? Jeg er ikke en stor kaffe-fan, men jeg har begynt å drikke kaffe nå som jeg har blitt student. Tidligere drakk jeg kun mocca, latte og iskaffe, men nå har jeg altså gått over til litt "sterkere" saker. Det høres feil ut når jeg skriver det på den måten, men det jeg mener er at den sorte kaffen har en mye sterkere kaffesmak kontra mocca og latte. 

23. Hva drikker du helst til frokost?  Et glass med eplejuice slår aldri feil til frokosten! Problemet mitt er bare at det ofte blir mer enn et glass, og da er det ikke å sundt eller bra for tennene lenger. Til vanlig har jeg allerede et emaljeproblem på tennene mine, så at jeg da drikker juice er ikke det smarteste valget jeg tar. Problemet i seg selv er vel at jeg faktisk er klar over det, men at jeg likevel velger å drikke det. Med andre ord så kan jeg faktisk ikke klage. 

24. Nevn en historisk persone som interesserer deg?  Mahatma Gandhi.  

25. Hva bruker du helst penger på? Reiser, opplevelser, interiør og klær - som folk flest! Jeg elsker å reise og oppleve nye kulturer, blir kjent med nye mennesker og skape minner for livet. Om jeg noen gang får muligheten til å reise til steder jeg ikke har vært, setter jeg meg på første fly. Jeg håper jeg en gang i livet har muligheten til å ta en jorden rundt reise.

26. Hvordan imponerer man deg? Det er ikke så mye som skal til for å imponere meg. Så lenge man er ærlig og står opp for feil man tidligere har gjort, er det mer enn godt nok. Personer som ikke dømmer, baksnakker eler tror på rykter imponerer meg også. Så lett, så enkelt. 

27. Fortell 3 ting som leserne dine antagelig ikke vet om deg?  

  • Jeg legger stor vekt på forskjellen mellom sort og svart. Sort er for meg fargen, svart er skittent. 
  • Jeg har mer kunnskap enn det jeg legger ut om, og mer erfaring. 
  • Jeg har mange spennende innlegg som kommer ut om ikke så lenge! 

 

Snart kommer det ærligste innlegget jeg noen gang har skrevet. Det er noe nytt for meg å blottlegge meg på den måten på et offentlig sted, i hvertfall når innholdet i innlegget kun er noe som kun jeg vet om. Stay tuned! 

Jeg fant spørsmålene her




​Vi har alle vår "gode og onde" dager. Personlig har jeg hatt en del av disse opp igjennom tidene, og det var ikke før i sommer jeg begynte å ta meg selv på alvor. Jeg har hatt flere sammenbrudd, nettopp fordi jeg har vært utmattet, hatt dårlig selvtillit og et dårlig selvbilde. Om noen av mine lesere har opplevd eller fortsatt opplever det samme som jeg har gjort, så har jeg noen tips til deg! 

Når du leser tipsene er det viktig at du tar til betraktning av din egen situasjon og din egen helse. om du allerede trives godt med for eksempel ditt eget alkoholinntak, så endrer du ikke på det. Alle rådene kommer fra mitt perspektiv og det som har fungert for meg, og jeg er verken terapeut, psykolog eller annet helsepersonell. Dette er kun på egen erfaring. 

  • Fortell deg selv at du er bra nok. Dette er det første jeg gjør når jeg våkner om morgenen uansett hvor jeg er. Jeg vet det er veldig klisje med tanke på at det er noe man ofte hører, men som likevel kan virke kleint. Selv tok jeg denne biten av den daglige rutinen min for gitt nettopp fordi jeg syntes det var kleint i starten, og jeg hadde ikke noe tro på at dette ville funke for meg. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg syntes dette var kleint når det ikke var noen andre enn meg som skulle høre meg si det uansett. Det eneste du forteller deg selv er sannheten - for ja, du er bra nok akkurat slik du er.
     
  • Kutt ned på alkoholen. Selv om ikke jeg er "gammel", så har det gjennom tidene blitt perioder der jeg har drukket mye alkohol. Ikke bare litt, men her snakker vi menger av alkohol. Jeg var ofte den som ikke skulle huske kvelden, og i starten kjente jeg ikke kroppen min og mine egne begrensninger like godt som det jeg gjør den dag i dag. Russetiden og fadderuken er to praktiske eksempler på perioder hvor det var alt for mye alkohol i min hverdag, og i tillegg til dette hadde jeg ofte perioder hvor jeg var ute hver eneste helg. Selv om jeg jobbet mye og ofte i helgene, dro jeg rett fra jobb når jeg hadde kveldsvakt til vors. Det gikk sjeldent bra, nettopp fordi jeg ikke kjente mine egne begrensinger. Nå som jeg har lært meg å kjenne til kroppen min, og nå som jeg har kuttet betraktelig ned på alkoholen, merker jeg stor forskjell på psyken min, humøret mitt og den fysiske helsen jeg har. Jeg mener ikke at man aldri skal ta seg en fest, eller en koselig kveld med vin og film, men jeg mener at det er viktig å kunne begrense seg - og kjenne etter på kroppen. Er kroppen og sinnet ditt sliten, la det få en pause.
     
  • Dra ut. Ironisk nok setter jeg denne under tipset mitt om å kutte ned på alkoholinntaket. Dette kan man selvfølgelig tolke som man vil, men jeg det jeg mener her er å dra ut med vennene dine. Dra på kino, gå turer, ha en spillkveld - hva enn du føler for, bare ikke sitt inne hver dag etter obligatoriske oppmøter som skole og jobb. 
     
  • Vær i fysisk aktivitet. Dette varierer jo selvfølgelig etter hvordan den fysiske helsen din er. Om du har en sykdom som gjør at ikke du kan trene på  treningssenter så gjør du ikke det.  Det er heller ikke det dette punktet handler om. Det handler om å bevege seg, som for eksempel å stå på ski, gå tur i skogen, i nabolaget, stå på skøyter eller tren på treningsstudio. Alt ettersom hva som passer for deg. 
     
  • Kutt ned "drittmaten". For meg er det viktig å ha et godt og variert kosthold for at jeg skal ha en bedre hverdag. Selv merker jeg stor forskjell om jeg kun spiser "drittmat" en hel uke kontra en uke der jeg spiser sundt og variert. Kostholdet henger sammen med den fysiske helsen din, som igjen henger sammen med den psykiske. Det kan være vanskelig å snu på kostholdet om man i lengre tid kun har holdt seg til fet mat, som MCD, men selv merket jeg stor forskjell. 
     
  • Kutt ned på søtsaker. Dette henger godt sammen med punktet over, men for meg så har jeg dette som en egen post. Slik som med alkoholen og drittmaten mener jeg ikke at du skal kutte ut alt. Det handler om å begrense seg, og selv spiser jeg søtsaker kun når det er helg. Det har resultert til at jeg har fått mindre urenheter i huden, og jeg ser ikke meg selv som "stygg" lenger - noe som var lett for meg når jeg hadde mye urenheter. 
     
  • Alenetid. Alenetid er en stor faktor i min hverdag. Jeg trenger ikke ha alenetid hver eneste dag, men noen timer i ny gjør meg godt. Jeg trenger litt alenetid for å kunne samle mine egne tanker og følelser, og andre ganger for å kjenne at jeg bare eksisterer. Noen ganger bruker jeg alenetiden min som en så kalt "spadag" hvor jeg pleier huden med en grundig rens og maske, samt at jeg kurer håret. Følelsen av å føle seg så ren og velstelt er helt nydelig. 
     
  • Ta deg tid til det du vil. Hverdagen er allerede fylt opp med stress, i hvertfall for min del. Ta deg tid til å gjøre noe som du selv har lyst til, som for eksempel å lese en god bok, se en film, tegne, skrive - det du vil. Dette er vel en av de punktene jeg selv passer på å få inn i hver eneste dag av min hverdag. 
     
  • Lytt til musikk. Da mener jeg ikke at du skal "høre" på musikken, men virkelig lytte til teksten og melodien. Spill din favoritt låt, spill sanger som betyr noe for deg, eller som gjør deg glad. Pass på at du kun hører på sanger som bringer frem en positiv energi og positive tanker hos deg selv. 
     
  • Tilbring tid med personer som drar deg opp, ikke ned. Denne trenger ikke en forklaring. 


Bildet er hentet fra weheartit.com




Long time no see - og det mener jeg virkelig. Denne bloggen har eksistert i flere år, men jeg har ikke blogget på en god stund. Jeg ga opp bloggingen fordi jeg ikke klarte å nå det målet jeg hadde for bloggen og meg selv, og jeg hadde null motivasjon og inspirasjon. Nå er det derimot annerledes. 
Da jeg startet å blogge for mange år siden var jeg ung og hadde lite erfaring. Nei, jeg mener ikke at man må ha erfaringer for å blogge, men for min egen del er jeg glad for at jeg har fått oppleve mer de siste årene og at jeg dermed kan formidle noe med mer mening og en høyere standard enn det jeg gjorde da jeg var 14 år. Jeg Har vokst så mye på meg selv og hjertet mitt er fullt av opplevelser, minner og erfaringer som jeg vil dele. 

For min del hadde jeg tenkt til å bruke bloggen som en slags dagbok hvor jeg kunne uttrykke tanker og følelser, men jeg vet med meg selv at bloggen kommer til å være en ganske variert blogg. Og det er ok, for jeg er selv en varierende person og hvorfor skal ikke bloggen min være litt som meg? Jeg har alltid vært glad i å skrive, og å skrive er den måten jeg får uttrykket meg på mest. 


Jeg eier ikke et bilde av meg selv som kunne funket, så vi nøyer oss med dette til og begynne med. Se bort ifra vippelim på vippene mine og øyenbryn fra igår :-) 

MEN for at bloggen min skal funke trenger jeg DIN hjelp ved at du legger igjen en kommentar om hva du vil lese om, og still meg gjerne spørsmål som jeg kan svare på i et av de neste innleggene. 

Om du selv er eller kjenner en som kan bloggdesign, kontakt meg gjerne!!




Emilie Hamsdokka Nesmark



18 år, Bergen. kontakt meg gjerne på mail; emilie_nesmark@hotmail.com



arkiv


· Oktober 2017 · September 2017


kategorier


  • » hverdag
  • » Spørsmålsrunder



  • linker


    · blogg.no · Få din egen blogg!


    design







    Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
    Bloggen ligger på
    blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

    hits