Å sortere tanker og følelser

Det er ofte jeg sitter med et hav av tanker, og jeg vet så godt at det er fler personer der ute enn bare meg. For meg er det som en berg- og dalbane når og hvor mye tanker og følelser det er som koker over i hodet mitt. I det siste har det vært mye, om ikke nesten på lag med det meste jeg selv har opplevd. 
Det er ikke alltid det er så lett å håndtere tanker og følelser, uansett hvor enn du er i livet  om du så er student, fulltidsansatt eller pensjonist. Uansett om du er ung eller gammel kommer det alltid frem tanker og følelser, fordi det er slik vi mennesker er skapt. Som nevnt i forrgie innlegg vet jeg hvordan det er å holde alt inni seg, og av og til kan det være greit så lenge du vet hvordan du kan forholde deg til alt som flyter rundt oppi hodet ditt.
 

For all del - tanker og følelser skal tas serriøst


Bildet hentet fra weheartit.com

Mange av de tankene jeg selv sitter med oppi hodet er tanker jeg har tenkt på utallige ganger før, og med forskjellig lesing har jeg funnet ut at forsking sier at det kun er to prosent av de tankene du tenker i dag, som er nye. Det er en relativt lav prosent med tanke på hvor mange tanker man i gjennomsnitt har i løpet av en dag. For meg er det sjeldent at tankene som flakser igjennom hodet er positive. Selvfølgelig tenker jeg også positivt, men i perioder som er fylt med nagativitet er det slik at de negative tar styringen. Dette kan være tanker som at jeg ikke er bra nok eller at jeg mislykker gang på gang. Det som er så kjedelig med det, er at det påvirker personer som jeg har rundt meg på daglig basis, og folk som står meg nær. Det siste jeg vil er at jeg skal smitte over et negativt humør på en annen person - nettopp fordi ingen fortjener det. 
I tillegg så fører ofte de negative tankene mine til negative handlinger og konsekvenser. 

Den siste tiden er det flere ganger jeg ikke har visst hvor jeg skulle gjøre av meg, nettopp på grunn av all den overflødige massen av tanker og følelser som har surret rundt. Når jeg selv var på det verste for noen dager siden bestemte jeg meg for å lage et innlegg om hvordan jeg sorterer og setter en grense slik at ikke alt skal ta overhånd. Selv bruker jeg noe jeg kaller for arkiveringssystemet

  • "Time out" -  Denne bruker jeg når det føltes ut som om alt skal renne over, og jeg ser at ikke jeg får gjort noe fornuftig. "Time out"én brukes når jeg vil vil tømme hodet for tanker, uansett om de er store, små, positive eller negative. 
    Finn frem et ark, og tegn tre båser med overskriftene;

     
  • Aksepter og slett. Her legger jeg tankene som er vonde og negative, som jeg ikke vil bruke mer tid på. Rett og slett, tanker og følelser som ikke gjør deg noe godt. 
     
  • Å gjøre. Her setter jeg tanker som jeg har tenkt flere ganger som for eksempel en handling om en opplevelse eller aktivitet. Om du har tenkt flere ganger at du vil ut å reise - så gjør det! (med forbehold av at du har økonomi og mulighet selvsagt!) 
     
  • Anerkjenne og lagre. Her legger jeg tanker og følelser som jeg vil ta vare på, og kunne trekke frem i en senere anledning. Dette er for eksempel gode minner og fine opplevelser, følelsen av å ha oppnådd noe fint og mestringsfølelsen. 

Når hodet føles "tomt", tenker jeg over hvordan jeg vil gjøre det med tankene og følelsene som ligger i "slett"-kolonnen. Hvordan vil jeg bearbeide disse tankene og følelsene slik at jeg ikke trenger å kjenne på dem på en stund? Hvordan kan jeg få dem bort? 
Som regel setter jeg alltid en "støtter" opp mot de negative tankene. For eksempel så kan det se slik ut: 

Tanke: Jeg er ofte alene, .. 

Støtte: .., men jeg har ofte tid til å pleie meg selv. 

Dette var et svakt eksempel, men det var kun for å gi et lite eksempel på hvordan en kan sette opp en støtte. 

Om jeg sorterer tankene slik ned på papiret, river jeg ofte ut "slett"-kolonnen, og brenner eller kaster det. Alt ettersom hva jeg har mulighet for. Dette er min måte for å gi slipp på ting, og jeg vet det funker for flere. De resisterende kolonnene tar jeg vare på, på en plass kun jeg vet om. Grunnen til det er fordi tankene mine er mine, og det er ikke ofte jeg vil at andre skal vite hva jeg tenker, eller hvordan jeg føler det der og da. 
Man kan også gjøre denne metoden uten penn og papir. Etterhvert som jeg ble dreven på metoden, gjorde jeg den mentalt oppi hodet. Nå kan jeg bruke den på bybanen, når jeg spiser, eller når jeg går tur. Det er ikke lenger en grense, men denne metoden trenger trening for at den skal funke. 


Bildet hentet fra weheartit.com

Husk at ikke jeg er en psykolog eller en profesjonell. Dette er en metode som funker for meg, og det er ikke sikkert den funker for deg. En ting er i hvertfall sikkert - den funker ikke om du ikke prøver! 
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits